Arbeidsrett

ENDRING I REGLENE FOR VARSLING I ARBEIDSMILJØLOVEN – PRESISERINGER OG SKJERPEDE PLIKTER FOR ARBEIDSGIVER

INNLEDNING

Den 1. januar 2020 trådte det i kraft endringer i arbeidsmiljølovens kapittel 2 A om varsling.

Formålet med endringene er blant annet å styrke arbeidstakernes vern i forbindelse med varsling, samt å klaregjøre innholdet av reglene.

I hovedsak innebærer endringene en kodifisering, klargjøring og presisering av gjeldende rettstilstand for varsling om «kritikkverdige forhold» i virksomheter, men det er også innført regler som skjerper pliktene og ansvaret for arbeidsgivere.

Lovendringen medfører et behov for arbeidsgivere å gå gjennom, eventuelt utarbeide, interne rutiner for varsling i virksomheten, slik at arbeidsmiljøloven overholdes.

HVA ER NYTT?

Hovedsakelig innebærer lovendringen at lovteksten blir mer tydelig, og det fremgår direkte hva som er relevant å ta hensyn til i forbindelse med varsling, noe som tidligere kun fulgte av forarbeidene til arbeidsmiljøloven.

Det er dermed tydeliggjort i lovens § 2 A-1, § 2 A-2 og § 2 A-4 hva som menes med begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» ved varsling og «gjengjeldelse». Klargjøringen er ment som en videreføring av gjeldende rettstilstand, men hvor dette gjøres mer tilgjengelig og forståelig for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Foruten tydeliggjøring av grunnleggende begreper i varslingsreglene, er det innført en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 2 A-3 som slår fast en aktivitetsplikt for arbeidsgiver ved mottak av et varsel, samt at det inntrer en særlig omsorgsplikt for arbeidsgiver overfor den som varsler.

Videre er det innført skjerpede krav til arbeidsgivers varslingsrutiner. Det skal fortsatt være slik at alle arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, eller dersom forholdene i virksomheten tilsier det, skal ha skriftlige rutiner for intern varsling.

Lovendringen innebærer imidlertid at det stilles krav om at virksomheten må ha klarere retningslinjer, og rutinene må gi en beskrivelse av hvordan saksbehandlingen ved mottak, behandling og oppfølgning av varsling skal gjennomføres fra arbeidsgivers side.

I tillegg til presisering av lovens regler om varsling, samt innføring av skjerpede plikter for arbeidsgiver, er det inntatt en ny regel i § 2 A-5 om arbeidsgivers objektive ansvar for arbeidstakers økonomiske tap ved tilfeller av gjengjeldelse etter varsling. Dette innebærer at det ikke lenger er et krav om at arbeidsgiver må ha utvist skyld, og det er tilstrekkelig at brudd på gjengjeldelsesforbudet konstateres for at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig.

AVSLUTTENDE MERKNADER

Manglende skriftlige rutiner for intern varsling i virksomheten er underlagt Arbeidstilsynets tilsyns- og sanksjonskompetanse. Fravær av skriftlige varslingsrutiner som er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav, kan dermed medføre tvangsmulkt og/eller overtredelsesgebyr for arbeidsgiver.

Med et stadig økende fokus på ivaretakelse av varslere og forsvarlig oppfølgning av varsling, er det viktig for arbeidsgiver å påse at loven overholdes med hensyn til grunnleggende krav.

Lovendringen er en god mulighet for arbeidsgivere til å gjennomgå og oppdatere sine interne varslingsrutiner, eller gjøre en fornyet vurdering av behovet for å implementere slike rutiner dersom virksomheten har færre enn 5 ansatte.

Gode varslingsrutiner kan føre til en mer effektiv og korrekt behandling av varsler, samt at det kan medvirke til at virksomheten får brakt til opphør «kritikkverdige forhold» på et så lavt nivå som mulig og dermed forhindre unødvendig byråkrati.

*****