Ny lov om rekonstruksjon

Norge har i mange år savnet et godt regelverk for å bistå bedrifter til å overvinne økonomiske problemer. Skiftende regjeringer har ikke tatt oppfordringene fra fagmiljøene om å forbedre reglene om gjeldsforhandlinger i konkurslovens første del. Krisen forårsaket av koronaviruset (Covid-19) har endret dette og regjeringen la 15.04.2020 frem forslag til en ny rekonstruksjonslov (midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av koronaviruset (Covid-19)) i Prop. 75 L (2019-2020). Loven antas å bli behandlet av Stortinget og å tre i kraft innen kort tid.

Primærformålet med loven er å gi bedre verktøy til virksomheter som før koronakrisen hadde sunn drift, men som nå trues av konkurs som følge virusutbruddet. Loven er imidlertid generell og vil gi også andre virksomheter bedre hjelp til å foreta endringer i driftsmessige og økonomiske forhold slik at virksomheten kan overleve.

Loven har samme oppbygging som reglene om gjeldsforhandlinger i konkurslovens første del – som den midlertidig skal erstatte, men på flere punkter er bestemmelsene endret for å gjøre regelverket mer anvendelig. Terminologisk er det innarbeidede begrepet gjeldsforhandling erstattet med «rekonstruksjon». I henhold til regjeringens forslag er dette gjort for å understreke at ordningen handler om mer enn lettelser i gjeldsansvaret. Reglene skal legge til rette for en mer omfattende endring eller reorganisering av driften av virksomheten.

Åpning av rekonstruksjonsforhandlinger og saksbehandling

En erfaring med eksisterende lov var at bedrifter søkte gjeldsforhandling for sent når problemene var blitt for store og resursene til å løse dem var for små, slik at forhandlingene ofte endte i konkurs. Mens en før måtte være illikvid for å søke gjeldsforhandling, er terskelen i forslaget senket til at skyldneren «…har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Forhåpentligvis kan dette lede til at bedriftene søker rekonstruksjon i en fase hvor en fremdeles har noe egen likviditet og «styrefart» igjen, som øker muligheten for å kunne gjennomføre en vellykket rekonstruksjonsprosess.

En nyskapning i forslaget er at også en kreditor kan ta initiativ til rekonstruksjon og fremsette begjæring om rekonstruksjonsforhandlinger. Det forutsettes at begjæringen fra kreditor forelegges for skyldneren som kan motsette seg åpning av rekonstruksjonsforhandling. Siden en vellykket rekonstruksjon i praksis er avhengig av løpende og sterk medvirkning fra skyldnerens side, antar vi rekonstruksjon i de fleste saker vil bli åpnet etter begjæring fra skyldneren.

Som i dag beholder selskapet under forhandlingene rådigheten over virksomheten, men under tilsyn fra er rekonstruksjonsutvalg oppnevnt av retten bestående av en rekonstruktør og et kreditorutvalg. Rekonstruktøren vil – som lederen av gjeldsnemnda i dag, typisk være en advokat som arbeider med konkurssaker, som skal påse at lovens regler følges ved forhandlingene.

Det foreslås en styrket beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandlingene. Det er i forslaget ikke satt endelig frist for når forhandlingene må være ferdig.

Forslaget gir økt mulighet for å finansiere videre drift under rekonstruksjonsforhandlingene og til å dekke kostnadene med forhandlingene. Herunder åpnes det for etablering av ny pantesikkerhet i varelager, driftstilbehør og utestående fordringer med «superprioritet» for både lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansieringen av rekonstruksjonsforhandlingene. Pantesikkerheten går foran eksisterende panthavere.

Forslag til rekonstruksjon

Som i dagens lov skilles det mellom forslag til frivillig rekonstruksjon og forslag til rekonstruksjon ved tvangsakkord.

Ved frivillig rekonstruksjon bortfaller krav om likebehandling av kreditorer, mens krav om enstemmighet i kreditorfellesskapet opprettholdes. En generell erfaring fra slike saker er at likebehandling kan forenkle vedtakelsesprosessen. Et forslag om ulik behandling av kreditorgrupper må således være godt begrunnet for å kunne påregnes å bli vedtatt.

Når det gjelder forslag til rekonstruksjon ved tvangsakkord – hvor altså et flertall av kreditorene skal kjøre over et mindretall, erstattes dagens krav om kvalifisert flertall med krav om simpelt flertall. Videre bortfaller krav om minimumsdividende.

Forslaget åpner og for at gjeld kan konverteres til aksjer hvis mer enn halvparten av aksjonærene samtykker. I saker hvor det er lite å dele ut i dividende, kan dette øke mulighetene til å få kreditorene med på en rekonstruksjon.

Et forhold som kan ha stor praktisk betydning er at regjeringen – foreløpig for et kortere tidsrom knyttet til Korona krisen, foreslår å vedta en hjemmel for å midlertidig oppheve dekningslovens § 9-4 som gir prioritet til krav fra det offentlige på mva. og forskuddstrekk. Opphevelsen av forskjellsbehandlingen av offentlige og private kreditorer, hvor det offentlige skal ha full dekning for mva. og skatt før de private får noe, vil i mange saker kunne gi økt dividende til de uprioriterte kreditorene og dermed øke muligheten for å få forslaget vedtatt.

Avslutning av rekonstruksjonsforhandlinger

Hovedmåtene forhandlingene avsluttes på antas å bli som etter konkurslovens regler ved at skyldneren enten oppnår frivillig rekonstruksjon eller får stadfestet en rekonstruksjon med tvangsakkord eller ikke lykkes i rekonstruksjonen hvoretter konkurs åpnes. Faren for konkurs vil som i dag være et ris bak speilet under forhandlingene, som kan motivere skyldneren til å strekke seg for å oppnå en løsning med kreditorene.

Som en nyordning er det i forslaget åpnet for at skyldneren kan få avsluttet en rekonstruksjonsforhandling uten at konkurs åpnes, ved å godtgjøre sin egen solvens.

Videre kan forhandlingene innstilles etter begjæring av skyldner og med skriftlig samtykke fra et flertall av kreditorene.

De to siste nevnte alternative må trolig sees på som sikkerhetsventiler, som sjeldent vil bli benyttet.

ooo

Det foreslås egne forskriftshjemler til å gi bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven, herunder til å gi forenklede saksbehandlingsregler for små foretak, slik som restauranter, frisører, butikker mv.

Loven skal gjelde midlertidig, men det er grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at man høster erfaring med reglene og etter at de eventuelt er avstemt mot EUs regler (direktiv 2019/1023).

Advokatfirmaet Rasmussen & Broch har omfattende erfaring innen konkurs og insolvens, og er beredt til å håndtere saker under rekonstruksjonsloven når denne trer i kraft.

 

Gunnar A. Haahjem