Tidscertepartier og krigsklausuler

Den pågående og tragiske krigen i Ukraina minner oss om at krigsklausuler kan bli aktuelle på kort varsel. Krigen pågår med økt innsats fra begge sider for helt eller delvis å oppnå en militær løsning på konflikten. Ifølge general Mark Milley, USAs øverste militære sjef, vil krigen trolig bli langvarig.

Det er dermed en risiko for eskalering som kan påvirke krigsrisikobildet, og for at også andre nasjoner enn Russland og Ukraina blir involvert. Utviklingen på begge sider når det gjelder militære forsyninger og handel, representerer en eskalering med elementer som var utenkelige for bare tolv måneder siden. Et eksempel er at de ukrainske kornforsendelsene nå er flyttet fra ukrainsk territorium til havnene Sulina og Constanța i NATO-landet Romania. Ukraina søker alternative ruter for de 33 millioner tonn korn som ble skipet under den tidligere kornavtalen, som utløp 17. juli 2023. For å gjøre blokaden effektiv har Russland nylig angrepet byene Izmail og Reni ved grensen mot Romania, der kornet fraktes med jernbane. Den videre utviklingen er usikker, og dette er bare ett av mange mulige eskaleringsscenarioer.

BIMCOs krigsrisikoklausul CONWARTIME 2013

De fleste tidscertepartier inneholder en krigsrisikoklausul. Formålet med slike klausuler er todelt: Reder skal kunne unngå områder og havner som er utsatt for krigsrisiko, og – i den grad reder aksepterer å gå inn i et berørt område – kunne kreve dekket kostnader til tilleggsforsikring, bonuser og hyre til mannskapet. Klausulen gir i seg selv ingen av partene rett til å heve certepartiet. Den fritar kun reder og fartøyet fra plikten til å følge befrakters instrukser, som ellers ville gått foran. Definisjonen av krigsrisiko i CONWARTIME-klausulen er vid og utformet for å omfatte nær sagt enhver krigslignende situasjon:

“War Risks” shall include any actual, threatened or reported: War, act of war, civil war or hostilities; revolution; rebellion; civil commotion; warlike operations; laying of mines; acts of piracy and/or violent robbery and/or capture/seizure (hereinafter “Piracy”); acts of terrorists; acts of hostility or malicious damage; blockades (whether imposed against all vessels or imposed selectively against vessels of certain flags or ownership, or against cargoes or crews or otherwise howsoever), by any person, body, terrorist or political group, or the government of any state or territory whether recognized or not, which, in the reasonable judgement of the Master and/or the Owners, may be dangerous or may become dangerous to the Vessel, cargo, crew or other persons on board the Vessel.

Ordlyden er finjustert i lys av tidligere rettssaker, og vi anbefaler sterkt at den tas inn i ethvert certeparti. Den gir reder en rimelig mulighet til å ivareta mannskap, fartøy og last.

Beslutningen fra Joint War Committee (Lloyd’s Market Association) («JWC») forut for den russiske invasjonen i februar 2022 kan tjene som eksempel. Den 15. februar 2022 utstedte JWC et sirkulære som tok ukrainske og russiske havner fra grensen mellom Russland og Georgia til grensen mellom Ukraina og Romania inn i området for krig og tilknyttede farer («war and related perils area»). Dermed krevde all trafikk i området straks tilleggsforsikring for krigsrisiko. Vilkårene i det enkelte certeparti avgjorde i hvilken grad reder kunne velte slike tilleggskostnader over på befrakter. Sirkulæret innebar også at det forelå warlike operations som in the reasonable judgement of the Master and/or the Owners (…) may become dangerous …

Merk at 2013-klausulen er under revisjon, og BIMCO planlegger å lansere en revidert klausul.

Krigshevingsklausuler (war cancellation clauses)

En krigshevingsklausul gir både reder og befrakter rett til å heve certepartiet under nærmere angitte omstendigheter. Mens en krigsrisikoklausul av CONWARTIME-typen ikke forutsetter navngitte nasjoner, gjør en krigshevingsklausul det, og den er normalt begrenset til nasjonene som er oppført i den aktuelle klausulen.

Det potensielle tapet for begge parter ved en heving tilsier en nokså streng definisjon av krig, slik som i krigshevingsklausulen i BIMCO Supplytime 2017:

“Either party may cancel this Charter Party on the outbreak of war (whether there be a declaration of war or not) between any two or more of the countries stated in Box 30.”

Likevel kan begrepet war etterlate mye uavklart. Et outbreak of war omfatter ikke nødvendigvis enhver krigslignende situasjon. Uten en formell krigserklæring – som er blitt den nye normalen – må en domstol eller eventuelt voldgiftsrett avgjøre om de aktuelle fiendtlighetene utgjør krig. Sentrale momenter i en slik vurdering vil trolig være fiendtlighetenes omfang, intensitet og alvorlighet. Andre momenter kan være beslag av fiendtlig eiendom, tilbaketrekking av diplomatisk representasjon, blokader mv.

Dessverre blir krigshevingsklausuler ganske ofte oversett, eller de lister bare opp flaggstaten sammen med stormakter som USA, Russland og Kina. Det dekker kanskje et verdenskrigsscenario, som forhåpentligvis er lite sannsynlig. Vi anbefaler både redere og befraktere å vurdere sin risiko og eksponering mot bestemte fartsområder, og eventuelt ta med andre nasjoner som kan forårsake alvorlige forstyrrelser i oppfyllelsen av certepartiet. Et eksempel: Med mindre Ukraina var oppført blant de potensielt krigførende statene i hevingsklausulen på invasjonstidspunktet, ville det at bare Russland var oppført, ikke utløse en vanlig krigshevingsklausul.

Krigshevingsklausuler er vanlige, men ikke alltid inntatt i certepartiet. Er de ikke det, vil certepartiets bakgrunnsrett avgjøre om partene har rett til å heve ved krig. Etter sjøloven § 394 tredje ledd kan partene i et certeparti ha rett til å heve under omstendigheter som ligner dem som kvalifiserer etter en krigshevingsklausul. Den vesentlige forskjellen er at sjøloven, i motsetning til en krigshevingsklausul, krever at krigen i vesentlig grad påvirker rederens og/eller befrakterens evne til å oppfylle sine forpliktelser. Det at certepartiet mangler en krigshevingsklausul, vil neppe bli ansett som et avkall på hevingsretten etter loven.

Les mer om vår juridiske bistand innen maritime virksomheter.